Jeg fikk sagt alt jeg har tenkt på i mange måneder. Alt jeg har hatt lyst til å si til deg, men aldri turt å sette ord på. Jeg klarte det i dag. Og jeg tror du satte pris på å høre det. Selv om du kanskje ikke forventet det svaret. Det var en verdig avslutning. Hva jeg nå skal basere mine smil og min latter på, vet jeg ærlig talt ikke. Jeg er redd for å sovne i kveld – jeg vil ikke drømme om deg. Dagen etter blir så tung. Så vanskelig å takle.

Dette skjer. Det sier alle. Det er en del av livet, "heldigvis". Men man lærer. Det som ikke dreper deg, gjør deg bare sterkere. Men noen trenger mer tid enn andre. Jeg lever i en verden jeg ikke visste fantes. Så mye vonde opplevelser på kort tid. Kanskje det er meningen – bli ferdig med alt på en gang. Kort og brutalt. Jeg må bare klare å komme meg igjennom det. Søke støtte i alt jeg føler godt for. Ikke være redd for å være åpen. Det er viktig.

"Du har mange gode venner som er glad i deg, vennen", sa ei venninne i dag. Jeg fortalte henne alt. Hun fant meg gråtende i hagen. Jeg var i transe – visste nesten ikke hvorfor jeg satt der, men mest av alt visste jeg ikke hvor jeg skulle gjøre av meg.
"Det er ikke det samme", svarte jeg.
"Jeg vet det…" sa hun stille.

Jeg skal klare dette. Jeg vet hvem som er der for meg, og hvem som ikke er det. Jeg må sette meg selv først i prioriteringskøen fremover. Av og til er det et must, – for å ta vare på hjertet. Bokstavelig talt.
Aldri noen gang hadde jeg trodd at tanker om å avslutte alt på noen minutter ville streife mitt hode. Men det har det gjort. Flere ganger på noen måneder. Men jeg har alltid klart å reise meg – bli stående. Så lenge jeg står oppreist, er det fortsatt liv i meg. Så lenge jeg går, er det fortsatt et hjerte som banker. Jeg må fortsette å gå. Ta ett skritt om gangen. Hver dag som den kommer.

Så ordner det seg til slutt… Livet går videre.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

skulle jeg ønske du var der med meg.

Når jeg sitter på bussen

skulle jeg ønske du var der med meg.

Når jeg sliten drar hjem

skulle jeg ønske du var der med meg.

Når jeg atter en gang kommer inn i den varme stuen

skulle jeg ønske du var der med meg.

Når jeg pakker meg selv inn i en kald dyne

skulle jeg ønske du var der med meg. 

Dette er meg.

Skulle ønske du var deg

med meg.

For alltid.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg merker forskjellen. Det er liksom så deilig, – ja, skikkelig undervurdert. For min del er kanskje situasjonen litt mer anspent enn mange av mine venners som ikke benytter seg av muligheten, og det ironiske er at det såkalte "traumatiske" jeg har gått og fortsatt kanskje går igjennom, førte til noe så bra. Jeg vokste, – jeg er blitt voksen.

Jeg tenker ikke stort lenger. Jeg tar ting som de kommer. Kjærligheten? Tja, det ordner seg til slutt, gjør det ikke? Kjærligheten er faktisk opp til hver enkelt. Jeg har skjønt at jeg kan faen ikke sitte på rompa og vente. Den blir ikke servert på et sølvfat. Jeg må jobbe for den selv, akkurat som jeg må jobbe for alt annet. Man er individer, og man bør opprettholde sin egen uavhengighet uansett hvem man møter i livet, uansett hva som skjer og hva som ikke skjer.

Jeg er blitt så sterk. Men likevel klarer jeg å knekke sammen. Derfor er det så godt å ha benyttet seg av muligheten. For jeg knekker ikke sammen lenger. Valget er mitt – jeg kan være her, eller jeg kan være der. Er jeg der, kommer tankene. Er jeg her, er tankene der fortsatt, men jeg klarer å leve med de på en helt annen måte. Jeg har fått en sånn positiv innstilling som jeg alltid har beundret andre å ha.

Ting ordner seg. Og det er søren meg like mye opp til deg selv som alle andre. En av de største grunnene til at nordmenn i dag sliter med depresjoner, er at de synes livet ikke er verdt å leve. De har det for kjedelig, rett og slett. Herregud, - gjør noe med saken, menneske!
Nordmenn har null rett til å klage. Det skulle vært forbudt for oss å klage over noe som helst, for vi har det så jævlig bra at det nesten er uvirkelig.
"Du vet ikke hva du snakker om," tenker du sikkert.
Feil svar, sier jeg. Jeg vet akkurat hva jeg snakker om. Jeg har opplevd smerten på nært hold. Fattigdommen, døden, sorgen.

Vi har det ufattelig bra. Tro meg.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg unngår å se på bilder av deg. Jeg klarer meg fint, - jeg har det utrolig bra. Nå skal jeg flytte ut, jeg skal starte på nytt, og alt som har foregått hjemme og i nærmiljøet her kan jeg ta en avstand til hvis jeg vil.
Jeg skal fortsette å komme tilbake. Vil ikke sette stedet på avstand sånn at jeg glemmer følelsen av hvordan det er å gå forbi veien opp til deg. Det er en rar følelse, – litt trist, men samtidig litt bra også. Jeg har tross alt fått muligheten til å bli kjent med deg såpass godt. Dele noen superfine minner med deg som jeg aldri kommer til å glemme.

Det jeg synes er så rart er at noen av dine sider er sider jeg ikke ville falt for ellers. Jeg merket de tidlig, men det plagde meg ikke i lengden. Du har så ufattelig mye fint ved deg som dekket over det som gjorde meg oppgitt. Det gjorde liksom ingenting. Det skremmende er at grunnen til at jeg ikke lot meg selv plage av de få "negative" sidene du hadde, er at jeg er blitt voksen… Det går mer og mer opp for meg at jeg er ikke lenger den jenta som testet ut han, og testet ut han. Jeg er klar for voksen-livet. Helt plutselig. Og det gir meg en indre ro, – en indre følelse av tilfredshet. Fjortiss-kjærligheten er over for godt, og det er takket være deg. Du lærte meg mer enn du noen gang kommer til å vite.
Men hvis jeg får muligheten til å fortelle deg det, så skal du få vite…

Jeg ser ikke på bilder av deg. Om jeg i det hele tatt nærmer meg et bilde av deg, så lukker jeg enten øynene eller snur meg bort i løpet av et hundredels sekund. Du er så nydelig. Hele personligheten din, hele deg som jeg kjenner så godt… Det bare stråler. Og det er da jeg kjenner hvor jævlig det er at du ikke lenger er her.

Herregud, som jeg savner deg, vennen…

Hilsen meg.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg vil ikke kalle det en sorg. For du er der fortsatt. Jeg vet at du eksisterer, og du er ikke langt unna. Hvis jeg vil høre stemmen din, så vet jeg hvilket nummer jeg skal ringe. Hvis jeg vil se deg, vet jeg hvilken dør jeg skal sette meg utenfor. I begynnelsen var tankene om å gjøre nettopp dette, veldig realistiske for meg. Jeg husker den ekstreme fylla to uker etter samtalen vår. Jeg drakk og drakk og drakk, og jeg var i stor-humør. Helt til jeg drakk det siste glasset med vodka, og jeg knakk helt sammen. Jeg satt i hagen og gråt, – ikke husker jeg hvor lenge, eller om det var kaldt eller varmt. Jeg husker at jeg ringte deg, og at du hadde skrudd av telefonen. Det gjorde alt så mye verre, selv om jeg nå er glad for at du gjorde nettopp det.
Jeg husker det jeg sa da jeg la igjen beskjed på telefon-svareren din. Hørte du på det dagen etter, så hørte du at jeg gråt, og at jeg sa at jeg håper du har det bra uten meg. Jeg ønsket deg en god natt, med søte drømmer, før jeg hikstende la på røret. Det neste jeg husker godt er at jeg våknet i min egen seng noen timer senere. Den søndagen er den verste på mange år…

Du lærte meg mye. Og jeg har fått flere aha-opplevelser. De dagene jeg er ute fra kl 08 til kl 21-22, så skjønner jeg hvor tålmodig du var. Dine dager var lenger og mer fylt opp til randen. Likevel var du tålmodig, men likevel fortsatte jeg å mase. På en måte har jeg lyst til å ringe deg, fortelle deg nettopp det, og så håpe at du kanskje vil se på meg på en annen måte…
Men på en annen side er det lett å tro på skjebnen; er det meningen at vi skal være sammen, så vil vår tid komme.

Du er ikke et avsluttet kapittel. Å bestemme seg for at du er det kommer jeg aldri til å klare. Jeg vil alltid leve i håpet. Det hjelper meg å smile, hver dag. Det hjelper meg å se fremover, og det hjelper meg å se lyst på enhver situasjon. Det kommer fremdeles tårer, av og til. Men sjeldnere og sjeldnere, og det er veldig deilig.

Du er i hjertet mitt fremdeles, og jeg tror du alltid kommer til å være der…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Men idag, søndag ettermiddag, sitter jeg på rommet mitt. Sitter fullt konsentrert foran laptopen, melodiene til Magnet strømmer ut av stereoen bak meg, og livet er ganske avslappende.
Plutselig, helt uten videre, løfter jeg blikket og kikker fort på veien som går langs huset mitt. Jeg kan se alle biler som kjører forbi, men det er et lite vindu så alt jeg ser ser jeg kun i maks tre sekunder.
Hvem kjørte nettopp forbi? Jo, han. Det var halvannet sekund, men jeg fikk øye på bilen med èn gang. Hvis dere der ute kan gi meg eksempler på noe annet som er mer typisk enn det, så vær så snill – fortell meg…

Hjertet banket med ett i hundre, tårene presset på, og GUD som jeg svelget for ikke å gå i fellen og la tårene komme. NEI, jeg er ferdig med den perioden. Jeg har startet på nytt, jeg har det bra nå!

Ikke sant… ?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Sola som skinner. Varmt og fuktig, hvit sand, hav så langt øyet kan se. Palmer som gir skygge for den intense solsteken, og avkjølende drinker med fancy paraplyer og sugerør.
Behagelig bris. En solbrun kropp som nettopp har dukket seg i et hav som måler 25 grader +.
Livet er herlig. Ingen bekymringer, og lykken vil ingen ende ta.
Her kan jeg bli for alltid . . . !

RIIIIING…. RIIIIING….
Klokka er 07.30.
Godt pakket inn i en kald dyne våkner jeg atter en gang, til en ny dag.
Ute ligger tåka godt, og det er regn i luften. 
Jeg drømte. Igjen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Takk Gud for at jeg ikke er en av dem. Hele mitt liv har jeg blitt fortalt at jeg er svært moden for alderen, at jeg er så utrolig vis, og er det NOE vennene mine trenger råd til så er det bare å komme til meg – jeg har visstnok svaret uansett, enten om det er direkte råd eller bare ord og uttrykk som får de til å tenke annerledes eller slappe litt mer av. Jeg har aldri tenkt over dette selv, men innrømmer at hver gang min bestevenninne ser på meg, rister litt på hodet og sier: "Steike så smart du er…!", så må jeg bare le.

I perioder i livet mitt har jeg kunnet sitte på en stol og føle at absolutt alt gikk min vei. Jeg var populær i vennegjengen, jeg tjente mine egne penger, jeg fikk supergode karakterer uten å måtte slite altfor mye, og kontoen var så og si aldri tom for penger. Jeg hadde det gøy hver eneste helg, og hver morgen våknet jeg til en blid familie hvor alt var bra og ingen hadde noe å klage på. Slike øyeblikk skulle jeg ønske varte for alltid. At når jeg satt på den stolen og alt var fantastisk der og da, så skulle jeg vite at om telefonen ringte så ville det være en telefonsamtale som gjorde meg enda varmere og gladere, og som gjorde dagen, om mulig, enda mer fantastisk. Men slike øyeblikk varer ikke for alltid. Langt i fra.

"Ting blir hva du gjør det til". Det er et råd jeg gir vennene mine hele tiden, hver gang de er unødvendig bekymret eller sitter i sofaen ved siden av meg med flere ubesvarte spørsmål og en haug med dilemmaer, og egentlig ser vanvittig hjelpeløse ut. Den innstillingen har hjulpet meg flere ganger selv, men herregud så vanskelig det er å være smart og vis når de ubesvarte spørsmålene og alle dilemmaene blir personlige problemer for en selv. Jeg har ennå ikke funnet en måte å muntre opp meg selv på ved å være vis og smart på samme måte som jeg alltid er til vennene mine, men jeg jobber med saken. Tro meg. Selv om jeg tviler på at jeg noen gang kommer til å finne en løsning på akkurat det.

Jeg har alltid hørt folk si noe sånn som: "Man vet ikke hva man har før man har mistet det." Ja ja, har jeg tenkt. Det stemmer nok. Men det er utrolig hvordan plutselige forandringer i livet kan gi en liten aha-opplevelse. Jeg har hatt en super barndom, en vanvittig bra oppvekst og lært ufattelig mye bra av mine foreldre og familie generellt. Flere ganger jeg har faktisk stoppet opp og tenkt hvor heldig jeg har vært, for hele min familie er 100 % friske, jeg har kun mistet tre av mine oldeforeldre, og alle besteforeldre, tanter, onkler, fettere og kusiner lever i beste velgående. Jeg har aldri slitt med å få bra karakterer, og jeg tror rett og slett jeg er født for å være sosial og komme godt overens med mennesker. Jeg har erfaringer og opplevelser som har gitt meg forståelse for at andre mennesker ikke har det halvparten så godt som meg, og min onkel fortalte meg en gang at jeg er utrolig heldig som har fått lov til å vokse opp med en sånn forståelse for andre mennesker og kulturer, og han så meg inn i øynene og sa at: "Den egenskapen må du holde på og bruke resten av ditt liv." Alt i alt har jeg jo egentlig ikke noe å klage på. Sånn var det hvertfall før.

Da mamma så meg inn i øynene på en fin, fransk restaurant i utlandet i slutten av juni dette året, og fortalte meg at hun og pappa skal skilles, så var det som om jeg ble skutt med magisk pil som sprøytet noe rart inn i kroppen min. Hele tryggheten, som har vært bakgrunnen for den personen jeg er, forsvant. Det føltes ikke sånn der og da, for jeg var flink til å bestemme meg for at dette skulle ikke bli en big deal for min del. Jeg skulle klare dette uten problemer, og denne forandringen skulle absolutt gå på skinner for meg. Jeg tenkte at alt lå i det mentale, og hvis jeg klarte å bestemme meg så fort som mulig at jeg skulle være en evig optimist og ikke gråte usle tårer, så skulle jo alt gå omtrent plettfritt. Gråten satt i halsen konstant i tre dager, men jeg nektet å la meg knekke. Det er klart det kom noen obligatoriske tårer den kvelden, men i mitt hode skulle det være siste gang jeg gråt meg i søvn. Pilen jeg ble skutt med hadde gitt meg en voksen følelse jeg har aldri har hatt før, og som ved et knips ble jeg plutselig en ansvarlig storesøster som var ferdig med barndommen for godt. Nå var det andre ting på gang, nå måtte den vise og smarte meg skjerpe seg og fortsette å være den optimisten og solstrålen hun alltid har vært. Smil, jente. Folk liker når du gjør det.

Hva har skjedd? Jeg har ikke svaret på noe. Hvorfor gråter jeg meg i søvn tre netter i løpet av en uke? Hvorfor blir jeg så vanvittig fortvilet og bekymret for ingenting, og hvorfor går denne følelsen opp og ned? Aldri har jeg grått så mye på så kort tid. Men på dagen er jeg flink til å smile og le, være hyggelig mot alle og tenke at "idag er en fin dag!". Men så kommer kvelden, jeg pusser tennene, legger meg i senga og lukker øynene. Så kommer ofte tårene. Uten at jeg klarer å stoppe de, og uten at jeg egentlig vet hva det er jeg gråter over. Det er deilig å få det ut, men jeg vet ikke hva det er jeg trenger å få ut. Er det bekymringen over å miste mer, miste enda en trygghet i livet? Jeg som aldri har pleid å bekymre meg over ting som man aldri vet om kommer til å skje eller ikke, ligger og gråter meg i søvn over nettopp dette en helt vanlig onsdag. Jeg som alltid har vært flink til å tenke at om jeg f.eks. plutselig kommer til å oppleve en kjærlighetssorg, så vil jeg "mekke" det og.

Jeg tror at en av grunnene til at mange gutter har falt for meg de siste årene, er at jeg har levd nettopp med en sånn innstilling. Ikke bekymre seg for mye, ikke tenke for mye. Ta ting som de kommer, ikke forhaste seg. Jeg har ikke vært en typisk jente, med andre ord. Aldri klagd over småting, og jeg har alltid "tatt en spøk". Hva faen har skjedd?!

Nå har det gått litt over to måneder siden jeg fikk beskjeden av mamma på den fine restauranten. Jeg må innrømme at jeg ikke husker særlig mye av hva som skjedde resten av den dagen. Jeg tror jeg satt i sofaen samme kveld og så på VM. Og jeg hørte på musikk før jeg la meg. Og så kom tårene. Og så sovnet jeg. Noe sånt. Jeg husker at jeg konsentrerte meg om å være positiv, tenkte at alt kom til å gå bra, og at jeg som person kom ikke til å bli så veldig forandret av den ellers så store forandringen i livet. Jeg var jo stor jente. Det var det alle sa – jeg er så stor og flink, og takler vel ting som dette veldig greit. Jeg skal jo uansett starte mitt eget liv nå, så jeg kan da umulig bli særlig påvirket av dette?!

Så en dag leste jeg noe på nettet. Det var en blogg av en gutt i midten av 20-årene. Han skrev om foreldrene som skiltes da han var ca like gammel som meg, og det stod svart på hvitt i guttens egne ord: "Folk tror at jo yngre du er, desto vanskeligere er det å takle at foreldrene sine skilles. Det er FEIL. Det er like jævlig uansett alder."

Det var da det gikk opp for meg at jeg kanskje ikke kom til å klare å være så sinnsykt optimistisk og flink som jeg opprinnelig skulle være. Det var da jeg skjønte at jeg har lov til å være lei meg jeg også. At nettopp det gikk opp for meg var en feiltakelse. Det er greit å kunne innrømme at: "Nja, det er jo litt kjipt at det skjer, men jeg tenker egentlig ikke så mye over det", og så kunne mene det. For det var nettopp det jeg sa da tanta mi (verdens kuleste person forresten) spurte meg hvordan det gikk. "Helt greit," sa jeg. "Tenker ikke så mye over det egentlig." Bullshit. Jeg PRØVER å ikke tenke på det, men faen så vanskelig det er. Det som er vanskeligst å takle er at det påvirker oppfatningen min av ting ellers i livet. Jeg bekymrer meg mer, og er blitt så sinnsykt redd for å miste generellt. Trygghet betyr å vite at ting er som de skal være, at de er sånn som du liker at de er.

Faen som det irriterer meg at jeg har forandret meg på den måten. Jeg skal klare å bli den samme som jeg alltid har vært, jeg bare aner ikke hvordan. Hvordan skal jeg klare å slutte å bekymre meg unødvendig? Hvordan skal jeg klare å slutte å tenke på fremtiden uten å bli, ja nettopp – bekymret? Bad things may happen, but they don’t have to.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Alt hadde med ett blitt forandret. At noe så høyteknologisk som en simpel SMS kan snu opp ned på tilværelsen så drastisk. Det hun hadde fryktet stod skrevet svart på hvitt, og lyset fra skjermen på mobilen ble plutselig så blendende.
"Jeg må gå."
Hun reiste seg straks fra bordet hvor de to gode venninnene satt og skravlet.
"Å. Ja, klokka er vel mye…"
Et svakt smil, et "ha det da!" og en klem på kinnet. Mobilen brant i hånda, og virkeligheten var med ett ikke så virkelig lenger. Tårene presset på, men hun klarte å holde de inne til hun var halvveis inne i bilen. Kaos og forvirring. En magefølelse som er så kjent, så kjent, – men likevel så altfor fremmed.

"Hei.. ?"
"H-hva skjer?!"
Et sukk.
"Med hva.. ?"
"Med meldingen vel! Si at du ikke er seriøs!"
"Vi må ta dette senere. Det bare funker ikke."
"I morgen??"
"Ja. I morgen."
"Lov meg at du ikke trekker deg!"
"Lover."
"Ok. Ha det…"
"Ha det…"
Et klikk. Biip-biip-biip.

Tårer. Det er alt hun husker. Hadde hun fått startet motoren på bilen? Ja. Men hun hadde truffet kanten foran bilen da hun skulle kjøre ut fra parkeringsplassen. Hvilken vei kjørte hun for å komme til parkeringsplassen hvor alt ble helt tåkete? Hun husker ikke. Hun vil ikke huske. De neste to timene ble hun sittende i bilen. Reaksjonen gjorde at hun brakk seg. Flere ganger.
"Ok. Pust."
Flere tårer. Mer hulking. Hvorfor nå?

"Vi henter deg. Du får ikke lov å være alene nå."
Bestevenninnen hørtes fortvilet ut.
"J-ja… Ok. Takk."
Hånden skalv. Hun hadde bedt til Gud om hjelp. Høyt. Hun hadde kløpet seg i armen mange ganger for å våkne opp fra et mareritt. Hun fikk klaus av å føle seg så ufattelig stengt inne i en drøm. Et mareritt som ingen ende ville ta. Våkn opp! Vær så snill!
Hun kjørte forbi huset sitt. Videre bortover veien som hun hadde kjørt så utrolig mange ganger før. Parkerte ved svingen. Tårene stoppet ikke. Magen vred seg i fortvilelse. Bestevenninnen kom og satte seg inn i bilen. Hun kjørte hjem, parkerte bilen, satte seg i baksetet.
"Hei du… Dette kommer til å ordne seg, skjønner du."
Kjørte hele veien til leiligheten. FIFA-kamp med kjæresten til venninnen. Seier. Utrolig nok.

Rødsprengte øyne. Hun så seg i speilet for første gang på flere timer. Bustete hår. Hun satte seg skjelvende ned på toalettsetet. Dette var ikke virkelighet. Det var et mareritt. Når skulle hun våkne?
SMS fra pappa.
"Hei, hva har skjedd? Mamma sa du er lei deg."
"Problemer med gutter. Mildt sagt. Vi snakkes i morgen."
"Ikke la dem styre deg. Glad i deg. Klem."

"Hei… Hvor er du?"
"Akkurat kommet hjem. Trenger en dusj. Dessuten har jeg ikke bil."
"Jeg henter deg. Fort deg i dusjen, så ringer du meg når du er ferdig."
Tre minutter. Kle av seg, skylle seg i rent vann, kle på seg. Ut av dusjen. Personlig rekord i deppe-dusjing.
"Ferdig."
Biip-biip.
"Hei…"
"Hei, jeg sitter på bussholdeplassen."
"Ok, jeg er rett rundt svingen. Ha det da."
"Ha det."
Klikk. Biip-biip-biip…

Stillhet.
"Hvor lenge skal du være i Danmark?"
"Til onsdag. Onsdag kveld, regner jeg med."
Stillhet.

"Vil du se litt på TV? Jeg er klar om et kvarters tid."
"Ja…"
Hun satte seg i sofaen, grep fjernkontrollen og løftet blikket sakte mot skjermen. Herregud, dette skjer ikke. Hun skalv.
TVNorge. TV2. TV3. Kjærlighet. Kyssing. Klemming. Har ikke folk fantasi om dagen? Volumet på lavest av lavest. Hun la ikke engang merke til hva programmene handlet om.

"Vil du ha noe å drikke på?"
"Nei, jeg har jeg…"
Lang tid på kjøkkenet. Rennende vann. Hva tenker han på?

Et sukk. Nervøse øyne, en svært alvorlig mine. Trykket stemning, som om de ventet på noe.
"Hva ville du prate med meg om da…?"
"… Meldingen du sendte."
Ingen øyenkontakt. Det ble for vanskelig.
"Ja… Jeg bare føler at dette ikke fungerer for meg. Jeg har for mye å gjøre. Følelsene er liksom ikke helt tilstede."
Hun nikket. Munnen var knusk tørr. Leppene føltes sprukne og irriterte.
"Jeg kan ikke si det samme tilbake… Men det er nå så."
Stillhet. 

Hun hadde gått igjennom deler av samtalen mange ganger. Både høyt og inni seg. Alltid hadde tårene kommet som en bølge og stoppet resten av samtalen. Hun ventet på tårene nå. Hadde forventet seg en reaksjon lik som kvelden før. Men ingenting kom. Nada. Tårene ville liksom ikke ut. Herregud, han sitter jo her! Hvorfor er oppførselen og reaksjonen så forbanna rolig?!
Hun tok en slurk av Bonaquaen. Fuktet leppene med tunga. Løftet blikket og så på han i to sekunder. Han klarte ikke se på henne når han pratet. Blikket hans møtte hennes i en brøkdel av et sekund. Nei, ingen øyekontakt. Det blir for vanskelig.

"Jeg trenger litt tid å tenke på. Om følelsene kommer tilbake, så tro meg – jeg sier ifra. Akkurat nå har jeg altfor mye å gjøre. Jeg har ikke flere timer igjen i døgnet. Jeg orker bare ikke å leve med samvittigheten om at du sitter hjemme og er lei deg fordi jeg ikke har tid til deg. Da er det bedre at vi stopper nå før vi kødder med følelser og kaster bort tid."

Sjeldent hadde hun sett han så alvorlig. Hun husker en av de aller første gangene han ringte henne. Det var et halvt år siden, men hun husker det som om det var i går. De kunne snakke i timevis. Om alt og ingenting. Om himmel og helvete, om krig og fred. Og sånn…
Han hadde fått henne til å le på en måte som ingen andre hadde greid før. Han hadde humoren som hun hadde. Kommunikasjonen var perfekt.
De hadde blitt enige om at 10 minutter seriøs samtale var nok. Resten måtte være humor og sarkasme. Det var litt ironi i avtalen de lagde den dagen, men "regelen" ble gjentatt likevel, gang på gang. For det var ikke den siste lange telefonsamtalen de hadde. Langt i fra.
Nesten hver dag ringte han henne. Om det så var blitt midnatt og han var på vei hjem. Hun tenkte aldri over at hun skulle på skolen dagen etter, at det kanskje var lurt å legge seg tidlig. En nattasamtale med han var verdt det, uansett. Og det var ønsket fra hans side, det var det beste.

"Du er liksom akkurat begynt på en periode i livet ditt som teller veldig mye. Jeg er akkurat ferdig med den. Jeg vil ikke stå i veien for dine ønsker og behov."
Hun sukket. Hun visste at ting ville ordne seg uansett. Utdannelse skulle hun ha, ja, men om han kom til å være i veien for det?! Så klart ikke!
"Jeg har ikke noe behov for å flytte, jeg trives her. Hvorfor skulle jeg ha flyttet hvis jeg har det bra sammen med deg her hjemme?"
Munnen hennes var blitt enda tørrere. Den hersens Bonaquaen hjalp ikke det grann.
"Vi må tenke litt på familie og venner og sånn."
Hun skjønte han godt. Det var det som irriterte henne. Men det hjalp litt også. Kanskje det var derfor tårene nektet å komme?

Alltid hadde hun levd med en livsregel som lærte henne at ting blir hva man gjør det til. Hun var bombesikker på at grunnen til at han ikke hadde store nok følelser for henne var fordi de ikke hadde gjort store greia ut av "forholdet" deres. Det føltes så utrolig urettferdig. I seks måneder hadde de levd skjult. Alt hadde vært hemmelig. For henne fungerte det, men hun visste inni seg at om de bare kunne være mer åpen om at de var glade i hverandre og ville teste ut ting, så ville situasjonen bli en helt annen. Forandring fryder. De passet sammen, og hadde de bare prioritert hverandre og prioritert å gi det en sjanse, så visste hun at ting ville forandre seg. Først da ville de hatt grunnlag for å vite om den andre personen var verdt en ordentlig sjanse eller ikke.

"Jeg har så mye mer å tilby som person. Du kjenner meg jo nesten ikke. Du kjenner meg som person, du kjenner personligheten min og alt det der, men du kjenner meg nesten ikke som en offentlig person. Det har så utrolig mye å si…"

Han reiste seg.
"Må bare på do, tilbake straks."
Hun så etter han da han gikk. Da kom tårene. Hun gråt og gråt. Han kom tilbake, sa intet ord, bare satte seg ved siden av henne og klemte henne godt.
"Ikke gråt…" hvisket han. "Du må ikke se så mørkt på ting. Livet går videre, det gjør faktisk det."
Hun sa ingenting. Bare gråt. Hun var ikke klar for å miste han ennå. Hun trengte han.

De samlet sammen DVD-ene hennes og puttet de i en pose. Hun kikket rundt seg. Det knøt seg i magen da hun tenkte at dette var kanskje siste gangen hun var hos han. Hun fikk øye på rosen hun hadde gitt på Valentine’s dagen. Den hadde han tørket og satt til pynt i en vase. Hun tenkte på lappen hun hadde skrevet og lagt på laptopen som lå i stua.
"Jeg kommer alltid til å være glad i deg…"
Dette var så forbanna surrealistisk. Hun levde fortsatt i et mareritt som ingen ende ville ta. Dette skjedde ikke. Det var ikke virkeligheten. Hvorfor nå? De hadde det jo så bra sammen, og de siste seks månedene hadde vært så nydelige. Hvorfor ville han ikke gi det en sjanse og se om det kanskje var akkurat det de trengte – en forandring, flytte seg fra sofaen til det offentlige, hvor man kunne ta ett skritt om gangen. Men han hadde ikke de riktige følelsene. Det var ikke mer å gjøre med det.

"Jeg stopper her jeg."
Han stoppet bilen på den samme bussholdeplassen hvor han hadde hentet henne.
Snudde seg mot henne og strøk henne over låret.
"Jeg trenger noen dager til å tenke på. Så snakkes vi, ok?"
Hun nikket og gav han en klem. Sa at hun ikke skulle gi lyd fra seg så lenge han lovte å kontakte henne når han var klar. Han nikket svakt.
Hun kysset han på kinnet og sukket. Surrealistisk. Mareritt. Hun hadde ikke våknet. Kanskje dette var virkelighet likevel…

De klemte hverandre en siste gang og nusset hverandre fort på munnen.
"Vi snakkes da," sa han. "Prøv å smil, ikke tenk så mye."
Hun klappet han på armen.
"Pass på deg selv da…"
"Du og."
Hun åpnet bildøren og gikk ut. Lukket døren bak seg og begynte å gå. Hun hørte at han gasset, og i øyekroken kunne hun se bilen som kjørte forbi. Han vinket til henne, og hun vinket tilbake mens bilen forsvant bak svingen. Borte. Hun hørte lyden av den kjente bilmotoren forsvinne. Så ble det stille.

Stillhet…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende